Vi har ikke 2 % inflasjon – vi har en stille krise
Hva sier offisiell statistikk?
Vi har blitt fortalt at inflasjonen holdes under kontroll. At prisveksten er “bare” 2 % i året. Men se på handlekurven din. Føles det sånn?
Sentralbankene styrer etter det såkalte toprosentmålet. Målet er å ha inflasjon for å stimulere økonomien, men at man holder inflasjonen så nær 2 % som mulig. I Norge sier offisielle målinger av KPI (konsumprisindeksen - SSB) at vi har et snitt på 2.4 % de siste 20 årene, eller 60 % totalt over disse årene. (samlet prisvekst).
Problemer med KPI og vekting
Problemet er dette: KPI har klare svakheter når det gjelder å gjenspeile faktisk kjøpekraft. KPI er kort fortalt en kurv med varer og tjenester som SSB (et statlig organ) velger ut for å representere hva folk flest kjøper. Men denne kurven er justerbar, og den endres over tid. Ikke bare kan man bytte ut varer i kurven hvis forbruksvanene endrer seg, men man bruker også noe som kalles hedonistisk justering, en metode der man ‘later’ som om prisøkninger ikke er reelle fordi kvaliteten på varen har blitt "bedre".
Det betyr i praksis at hvis en laptop koster dobbelt så mye som før, men har en raskere prosessor, kan statistikerne si at prisen egentlig ikke har økt – fordi du "får mer for pengene". Slik kan KPI massere tallene og få inflasjonen til å se lavere ut enn folk faktisk opplever i hverdagen.
SSB justerer vektingen av ulike vare- og tjenestekategorier i KPI-kurven. For eksempel utgjør klær og skotøy nå rundt 5 % av kurven, selv om de faktiske utgiftene for de fleste er betydelig lavere enn 5 % av totalforbruket. Ifølge SSB bruker en gjennomsnittlig husholdning mellom 7.000 og 15.000 kroner per person per år på klær og sko. Til sammenligning ville 5 % av en gjennomsnittlig årslønn tilsvare at hver person i husholdningen din handlet klær og sko for 35.000 kroner i året, et beløp langt over det de fleste faktisk bruker.
Eksempler på prisøkninger
Eksempel fra hverdagen? - Tabellen under viser prisveksten fra 2005 til 2012 - Under følger en utregning med dagens priser på de samme varene og den prosentvise økningen vi har sett de siste 20 årene.
Under kan du se en oversikt over et utvalg av disse vanlige dagligvarene og hvor mye de har økt i pris fra 2005 til i dag, rangert etter størst prosentvis økning:
(Substack har noen ganger problemer med tabell visning på mobil, sjekk via nettleser hvis det ikke vises rent)
Vare Pris 2005 Pris 2025 Økning (%)
Ballerinakjeks kr 8,44 kr 47,90 +467,5 %
Havregryn lettkokt kr 6,00 kr 25,00 +316,7 %
Bremykt (500g) kr 14,00 kr 57,50 +310,7 %
Coca-Cola 1,5L kr 9,50 kr 37,90 +298,9 %
TORO Tomatsuppe kr 9,40 kr 36,90 +292,6 %
Meierismør Tine (500g) kr 16,00 kr 61,90 +286,9 %
Ketchup kr 8,70 kr 31,20 +258,6 %
Leverpostei kr 11,00 kr 38,50 +250,0 %
Sennep kr 6,70 kr 22,50 +235,8 %
Potetgull Maarud Salt kr 11,67 kr 39,00 +234,2 %
Freia Melkesjokolade (200g) kr 19,00 kr 61,50 +223,7 %
Pepsi 1,5L kr 13,00 kr 39,90 +206,9 %
Pulverkaffe kr 20,00 kr 59,90 +199,5 %
Grandiosa kr 25,56 kr 65,00 +154,3 %
Brunost kr 52,00 kr 129,00 +148,1 %
Lettmelk Tine kr 9,50 kr 22,30 +134,7 %
God Morgen Yoghurt kr 7,00 kr 15,90 +127,1 %
Norvegia Ost (kg) kr 67,00 kr 149,00 +122,4 %
Wienerpølse Gilde (kg) kr 77,00 kr 171,00 +122,1 %
Kremfløte Tine kr 13,00 kr 25,50 +96,2 %
Lettrømme kr 12,00 kr 22,90 +90,8 %
(priser er hentet fra Joker & Meny som har nettbutikker med de samme produktene):
Konsekvenser for kjøpekraften
Dette er ikke små justeringer, det er en mangedobling av prisene på helt vanlige matvarer. Og det stopper ikke der…
For kanskje tenker du: “Dette er jo bare matvarer, det finnes andre ting som har blitt billigere”. Ja, det finnes ting som har blitt billigere, spesielt innen teknologi, der du får kjøpe en større TV, billigere enn noen gang! Men eksemplene her er oftest en ubetydelig liten del av det totale husholdningsbudsjettet ditt.
Hva med Energi? Strømprisene her i NO2 har økt fra i snitt 12 øre til 60 øre per kilowattime, en økning på hele 400 %. Dieselprisene har mer enn doblet seg, og bensin har steget med 83 %. Samtidig har bokostnader, altså utgifter til leie eller lån, kommunale avgifter og vedlikehold, økt fra å utgjøre 28 % til 35 % av husholdningenes totale forbruk (SSB).
Ok, vi har sett at mange priser økte betydelig mer enn det KPI rapporterer med sine 2.4 % hvert år, mye mer enn de 60 prosentene det utgjør akkumulert i perioden, hva så? Pensjon, trygd og ikke minst lønnen din justeres ofte mot KPI. Så når KPI ikke representerer virkeligheten, så vil du selv med en lønnsvekst tilsvarende KPI gå ned i lønn (Det er kjøpekraften som er viktig, ikke nominelle beløp). KPI slik vi måler det i dag er som et termometer som alltid viser 36,5 grader uansett om du har feber eller ikke.
Skal du kjøpe bolig for første gang i dag, må du stålsette deg. For siden 2005 har boligprisene hatt en samlet nominell vekst på 234 % (dersom SSBs estimat for 2025 slår til). Det betyr at boligprisene i Norge tredoblet seg på 20 år. - Har lønningene i ditt yrke tredoblet seg de siste 20 årene?
Hva kan vi gjøre?
Vi blir fattigere, og middelklassen vår forvitrer. KPI har blitt et verktøy for å skjule hvor mye vi egentlig taper. Hele tiden blir vi stadig fattigere, uten at vi merker hvorfor. Uten å protestere lar vi oss lure, år etter år. Det er på tide å våkne! - Og ikke minst, bør vi spare i Bitcoin for å sikre kjøpekraften vår.
Jeg har unngått å bruke begrepet reallønnsvekst eller snakket om det for at alle skal forstå poenget - for selv om den skulle vært 15 % eller til og med 30 % i perioden som noen hevder, snakker tallene for seg selv.
Beklager skrivefeil eller dårlige formuleringer i dagens nyhetsbrev. Etter 12 timer på jobb og en økt med terrassebeising, satte jeg meg ned og skrev. Helt utslitt – men nyhetsbrevet skulle ut!
Nyheter i Bitcoin og finans:
- Tyskland er med
Evertz Pharma blir det første børsnoterte selskapet i Tyskland til å innføre en strategisk Bitcoinreserve. Selskapet begynte smått og investere i Bitcoin allerede i 2020 men kjøper nå 100 nye Bitcoin for å sikre kontantbeholdningen sin. Kjøpet var på €10 millioner.
- Brasil vurderer Bitcoin-reserve
Det brasilianske parlamentet behandler nå et lovforslag om å sette av inntil 5 % av landets valutareserver i Bitcoin. Dette tilsvarer et potensielt kjøp for titalls milliarder kroner. Formålet er å: diversifisere nasjonens verdier, redusere valuta- og geopolitisk risiko og støtte opp om utviklingen av blokkjedeteknologi og sentralbankens digitale valuta (CBDC/DSP).
Lovforslaget, kalt RESBit, er fremmet av kongressmedlem Luiz Gastão, som legger opp til en forsiktig og gradvis tilnærming. Kjøpene skal gjennomføres med sikre løsninger som cold wallets og høy åpenhet. Dersom det vedtas, blir Brasil det første G20-landet som offisielt tar Bitcoin inn i sine reserver, da i langt større skala enn El Salvador, som begynte sine kjøp i 2021.
- Vinneroppskriften
Michael Saylors MicroStrategy eier nå 2.77 % av alle Bitcoin i omløp. Deres totale avkastning på BTC ligger på imponerende +55.27 %, med en verdi på $22.54 milliarder. Også andre selskaper som har satset tungt på Bitcoin som Semler Scientific, Metaplanet og The Blockchain Group, ser nå solide gevinster som følge av sine Bitcoin-strategier.
- Bitcoins hashrate traff onsdag en ny all-time-high på 1.046 Zetahash per sekund.
- Senatet presser på for ny stablecoin-lov – Tether slipper unna
Den amerikanske Senatet har tatt et steg videre med «GENIUS Act», som skal regulere stablecoins. Loven går nå til debatt i Senatet uten at noen endringer ble tillatt, til tross for tidligere løfter om åpen prosess. Demokratene kritiserer at loven ikke gjør noe med utenlandske aktører som Tether, som fortsetter å dominere markedet og angivelig brukes i stor skala til hvitvasking, inkludert av russiske og nordkoreanske aktører, ifølge nytilkomne rettsdokumenter fra justisdepartementet.
Samtidig kritiseres Trump-familien for å blande politikk og egne krypto-prosjekter. Stablecoinen USD1, knyttet til Trumps DeFi-prosjekt WLF, har fått store investeringer, blant annet fra Abu Dhabi, og kobles til politiske gjenytelser som eksporttillatelse for AI-brikker. Sen. Merkley kaller det «Mount Everest av korrupsjon».
I kjølvannet av GENIUS-avstemningen steg Circle-aksjen (USDC-utstederen) kraftig, og flere kryptoaktører som Bullish og Gemini forbereder nå børsnoteringer. Coinbase-rival Kraken vurderer også en IPO i 2026.
- Det vil aldri finnes 21.000.000 Bitcoin.
Blokk nummer 501.726 hadde en blokksubsidie på 0 Bitcoin, det skulle vært 12.5. Dette skjedde trolig som følge av en feil instilling eller en bug. Blokk nummer 124.724 manglet 1 enkel satoshi, som betyr at den aldri vil eksistere. Her var det mineren selv som valgte dette.
- Frykt og grådighet
De siste tre månedene har vi sett sentimentet gå fra en lengre periode i frykt på nivået 30-40, men for det meste har prisen vært nokså stabil på nivået grådighet 65-75, sett bort fra noen få utstikkere. I skrivende stund måler indeksen “grådighet 71” og det med en pris på $107.3k
- Ukens foreløpige vinnere og tapere:
vinnere: KAIA +49 % - FARTCOIN +49 % - SPX +40 % - AB +35 % UNI +24 %.
tapere: WHITE -25 % - STX -11 % - JUP -10 % - IMX -7 % - S -6 % - FET -6 %.
Hver gang Bitcoin er i et bullmarked dukker temaet opp, vil Bitcoin bryte syklusene man har sett historisk? I denne episoden snakker James “Chekmate” Check om dette, on-chain analyse og mye mer.
Takk for at du leser Finuntium! Ha en riktig god dag // Alexander.
Støtte arbeidet mitt? - Tips kan sendes over Lightning-nettverket til adressen: alexander@walletofsatoshi.com
∞/21
View draft history
Tusen takk for informasjon. Bra tema med konsumprisindeks, et tema som aldri får nok oppmerksomhet. Meteorologisk institutt har en funksjon at de melder -9° og det vil føles som -18° på grunn av for eksempel vind. Slik tenker jeg når jeg leser om konsumprisindeks, hva de vil vi skal tro og hva vi faktisk føler.
Båttur og kun telefon tilgjengelig, så blir dessverre ikke så mye deling,i tilfelle må det bli over helgen. Er bare skrudd sammen slik, og nyhetsbrev nytes alltid best på EDB (og enklest å dele der)
Fin og informativ uke - ønsker dere alle en god helg.
Så denne i går kveld. Uten at jeg har sjekket nøyaktig så er det ikke utenkelig at tallene henger sammen på samme måte her i Norge, selv om det kanskje kan være noen års forskyvning i enkelte tilfeller: https://youtu.be/J4qqIJ312zI
Uansett en god forklaring på en ting som de fleste ikke (vil?) forstå.
Også ble jeg påminnet denne klassikeren samtidig: https://youtu.be/rsL6mKxtOlQ
God helg!