Norsk Kryptofond? - Nothing stops this train.
Som jeg har skrevet om før har SEC nå fjernet SAB 121, en regel som tidligere påla banker og finansinstitusjoner strenge kapitalkrav ved oppbevaring av kunders kryptovaluta. Denne regelen gjorde det økonomisk krevende for banker å tilby kryptoforvaring. Fjerningen åpner for at flere banker nå kan delta i kryptomarkedet uten de samme regulatoriske barrierene, noe som potensielt kan føre til både økt adopsjon og tilgjengelighet. Endringen er potensielt større enn at USA gjør Bitcoin til en del av sine reserver.
I forrige uke, da regelen ble opphevet, stilte den norske podcasteren Andreas Harding et interessant spørsmål til Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea:
«Vurderer Nordea å tilby Bitcoin til sine kunder i fremtiden, og pågår det en intern dialog om å følge med på markedet og gjøre en vurdering senere?»
Svaret fra Robert Næss var et tydelig nei. Nordea har ingen planer om å kjøpe Bitcoin eller tilby det til sine kunder. Han la også til at «svært få banker i Europa» vurderer dette, ettersom holdningene her skiller seg betydelig fra de i USA. Spol frem 12 timer fra dette svaret så publiseres det en artikkel i E24: “DNB vurderer å starte kryptofond”.
At norsk media stadig trekker fram Robert Næss som en "ekspert" på krypto, er direkte skammelig. I virkeligheten er det allerede mange europeiske banker som aktivt deltar i kryptomarkedet, i ulike former. Banker som Standard Chartered, Barclays, BBVA, Deutsche Bank, Societe Generale, Commerzbank, LHV Bank, Bank Frick, Solarisbank og Fidor Bank er blant de mange som har tatt steg inn i denne sektoren. Nå vurderer også Norges største bank, DNB, å starte sitt eget kryptofond som svar på den økende etterspørselen fra kundene.
At DNB vurderer å lansere et kryptofond, er stort for oss i Norge. Det bekrefter ikke bare den betydelige etterspørselen etter digitale eiendeler her til lands, men bringer oss også et steg nærmere muligheten for eksponering mot Bitcoin i pensjonssparing.
Verden er i rask endring, og det har aldri vært tydeligere hvordan større skifter i USA ofte setter standarden for resten av verden, inkludert Norge – selv om det kan ta noen år. Trenden er klar: Forbrukermakten presser institusjoner til å tilby de produktene vi etterspør, og til å omfavne digitale eiendeler. Enten blir man med på utviklingen, eller så blir man etterlatt.
I en tid hvor unge møter utfordringer som aldri før, hvor drømmen om å eie sitt eget hjem virker utenfor rekkevidde og pengene så vidt dekker det mest nødvendige, bryter en ny daggry gjennom. Mens tidligere generasjoner kunne se frem til å etablere seg med hus, familie, og bil i ung alder, står dagens unge ofte igjen med en leilighet på størrelse med en skoeske, om de i det hele tatt er heldige nok til å få det før de runder 30.
Keep reading with a 7-day free trial
Subscribe to Finuntium to keep reading this post and get 7 days of free access to the full post archives.